FN krever økt finansiering for å redde millioner av liv

by bernt & torsten

En dramatisk økning i finansieringen av klimatilpasning er nødvendig for å redde millioner av liv fra «klima-blodbad», har FNs generalsekretær António Guterres sagt.

Klimatilpasning inkluderer å forberede forsvar mot økende flom, beskyttelse mot intensiverte sykloner og beredskapsplaner for å beskytte mennesker under forverrede hetebølger og tørke. Guterres sa at bare en liten brøkdel av den nødvendige finansieringen ble gitt av rike land for å beskytte sårbare mennesker.

En rapport fra FNs miljøprogram (UNEP) sa at de forverrede effektene av klimakrisen ville overgå muligheten til å gi beskyttelse uten mye mer finansiering for tilpasning, noe som fører til “knockout-slag” for fremtidige generasjoner.

Rapporten fant at 80% av landene hadde startet tilpasningsplaner, men bare en tredjedel hadde kvantifiserte mål med tidsfrister.

Klimatiltak har tre nøkkelformer: redusere utslipp for å begrense påvirkninger, tilpasse seg unngåelige virkninger og finansiere gjenoppbygging i samfunn som er berørt av virkninger som ikke kan tilpasses.

En rekke rapporter i forrige uke fant at tiltak for å redusere globale karbonutslipp var så langt “sørgelig utilstrekkelig”, mens Guterres sa torsdag at gjenoppbygging av midler – kjent som “tap og skade” i FN-samtaler – ville være et kritisk problem på Cop27 klimatoppmøte som starter neste uke.

Rike land ga 29 milliarder dollar i finansiering i 2020, de siste tilgjengelige dataene, bare 4% høyere enn i 2019. Utviklede land lovet på Cop26 i fjor å øke den til 40 milliarder dollar innen 2025.

Den økende effekten av klimakrisen har vært tydelig i 2022, inkludert katastrofale flommer i Pakistan og brennende hetebølger fra USA til Kina. Virkningen av global oppvarming på overlading av mange ekstreme værforhold er nå sterk, selv med bare en temperaturøkning på 1.1 C så langt, og noen store effekter ville ikke ha skjedd uten menneskehetens engasjement i klimaet.

Andre globale kriser, som Russlands krig i Ukraina, kan ikke brukes som unnskyldninger for passivitet.

I tillegg til mer finansiering, trenger land mye bedre data om klimarisiko og tidlig varslingssystemer for ekstremvær må være på plass hvor som helst i verden innen fem år. Verden må ta skrittet fullt ut og beskytte mennesker og lokalsamfunn mot de umiddelbare og stadig økende risikoene ved klimakrisen.

Utformingen av tilpasningstiltak må involvere urfolk og lokalsamfunn. Først da vil det være mulig å være effektiv, bærekraftig og rettferdig. Det er disse samfunnene som har spesialkunnskapen på plass om sine behov og som best kan utvikle transformative løsninger, som også adresserer de underliggende driverne av fattigdom, ulikhet, klimaendringer og forverring av naturen.