Social Climate Tech News

Mon 19 09 2022
Image

det er over

by bernt & torsten

Hvordan skal vi endre vår livsstil for å redde klimaet?

Kan små modulære kjernekraftverk løse problemet?

Selv om klima og energi henger tett sammen, er de også fundamentalt forskjellige på dette punktet. Hadde vi hatt god tid, kunne klimaspørsmålet i prinsippet handlet om å gå over til en annen type energi.

Tre giganter

Vi nærmer oss effektivt en tidsfrist der det trygge rommet for fremtidige generasjoner gradvis krymper. Innsatsen er høy – Amazonas økosystem, Arktis sommeris og metanmonsteret i Sibirs permafrost.Tre kjemper, to i ferd med å bryte sammen, en i ferd med å våkne.

For å unngå de verste konsekvensene av klimakrisen, må vi redusere utslippene våre i et utrolig tempo.Utslippene skal halveres innen 2030 – men tvert imot vil de øke.

I virkeligheten, hvis du spør en politiker i det globale nord hvilke livsstilsendringer vi må gjennomføre for å redusere utslippene med fem til seks prosent per år i gjennomsnitt for å nå målet om netto nullutslipp innen 2045.

Svaret vil nok være noe langs denne linjen – “Hvis du med livsstilsendringer mener at alle skal leve i en permanent koronasituasjon – vi skal ikke reise noe sted i verden, vi skal gjøre så lite som mulig, vi skal ikke møte hverandre – da er jeg imot livsstilsendringer.”

Hvorvidt disse livsstilsendringene vil føre til at vi når målene, er dermed irrelevant.I denne tilnærmingen har målet blitt underordnet vår nåværende livsstil.

“Nåtidens tyranni”

Stephen M. Gardiner, en amerikansk professor i filosofi, kaller vår tilnærming til klimaspørsmålet “dagens tyranni”.Nåværende generasjoner utnytter fremtiden ved å tilrane seg fordeler i dag, men overfører kostnadene til fremtidige generasjoner.

Fremtidige generasjoner kan ikke vinne dagens ledere noe valg.Men det er de som vil leve med konsekvensene.

Gardiner mener at det er teknisk mulig for oss alle å redusere utslippene kraftig umiddelbart.Problemet er ikke at dette ikke kan gjøres, problemet er at konsekvensene er nesten uutholdelige.

Likevel kommer det punktet et sted når drastiske kutt i vår nåværende livsstil blir moralsk forsvarlige fordi konsekvensene i fremtiden vil bli forferdelig verre.

Hold fast i hverandre.

Men hva er moral verdt i disse dager?Problemet er todelt: Vi verken vil eller kan.

Vår andel av verdens utslipp kan virke ubetydelig.Men i krattet av historisk gjeld, forbruksutslipp som ender opp i andre land og utslipp per innbygger, er det lett å alltid peke på noen andre.

Dette gjør klimaspørsmålet til et uløselig problem – alle land har en krok på hverandre.

Politikere kan vifte av livsstilsendringen uten å risikere noe, og årsakene er mange: En sivilisasjon bygget på forbruk, et splittet verdenssamfunn, en pågående krig, en eskalerende energikrise, en kraftig inntrenging i folks frihet – alt er grunner til å la ting rulle videre som de gjorde før.

Forestillingen om modernitet er sterk, at mennesket alltid kan kontrollere verden rundt seg og ved hjelp av sin oppfinnsomhet på en måte trylle oss ut av den forestående katastrofen.Ny teknologi skal gjøre samfunnet uavhengig av fossile brensler, og magisk tenkning løper løpsk langs hele det politiske spekteret.

Men en intellektuelt ærlig måte å beskrive utfordringen på er det ikke.Snarere tvert imot.

Ingen avgjørende rolle

Atommakten som nå tilslører synet på alt annet, kan godt være det minste onde av flere onder.Politikernes ambisjon er nok ikke feil, og mer enn én miljøverner angrer stille på sitt standpunkt om å tillate kjernekraft.

Men nye reaktorer vil ikke spille en avgjørende rolle i det kommende, kritiske tiåret.De vil ikke få oss til å passere målet.Og kommer vi ikke til å passere merket – ville det ikke være hederlig hvis noen artikulerte det?

Ting har endret seg med politikerne de sier at Vi må bli helt fossilfrie.Vi må elektrifisere, vi må doble strømforbruket, så må strømmen være ren.Det er derfor de bare ser kjernekraft som det eneste alternativet.

Hvordan skal det gjøres?Ingen vet.De små modulære reaktorene var ingen steder å se.Og når de først er på plass, kan det være for sent.

Share: