For mange nye kullkraftverk planlagt for klimamålet på 1,5C

by bernt & torsten

Antallet kullkraftverk under utvikling rundt om i verden gikk ned i fjor, men altfor mye kull blir fortsatt avfyrt og det planlegges for mange nye kullkraftverk for at verden skal holde seg innenfor trygge temperaturgrenser.

Kullbruken så ut til å avta på lang sikt før Covid-19-pandemien, men nedstengninger rundt om i verden og økonomiske omveltninger førte til en økning i nye kullprosjekter i 2020, særlig i Kina.

I fjor falt den totale kullkraftkapasiteten kraftig igjen, med om lag 13 %, fra 525 GW til 457 GW, et rekordlavt nivå for nye anlegg i utvikling, ifølge en Global Energy Monitor-rapport. Antall land som planlegger nye anlegg gikk også ned, fra 41 ved inngangen til 2021 til 34 land.

Men disse oppmuntrende tegnene ble motvirket av en nedgang i avviklingen av eldre kullkraftverk. Om lag 25 GW kapasitet ble tatt ut – omtrent lik mengden ny kapasitet som ble satt i drift i Kina – og mengden elektrisitet generert fra kull økte med 9 % i 2021 til et rekordnivå, mer enn å komme seg etter et fall på 4 % i 2020 da Covid først rammet.

Forfatterne av rapporten konkluderte med at «den siste gipsen av kull er ennå ikke i sikte», til tross for at landene på FNs klimatoppmøte Cop26 i november i fjor ble enige om en «fase ned» av kull. I fjor advarte Det internasjonale energibyrået om at det ikke kunne komme noen ny utforskning av fossilt brensel av noe slag hvis verden skulle begrense den globale oppvarmingen til 1,5C over førindustrielt nivå.

Tross alt kommer fortsatt bruk av kull sterkere advarsler fra forskere i den siste vurderingen fra FNs klimapanel (IPCC), som konkluderte med at verden langt ville overstige 1,5C-grensen uten raske reduksjoner i klimagassutslippene.

Krigen i Ukraina har også tatt en toll, presset opp gassprisene og gjort kull billigere, til sammenligning lokke selskaper og land til å brenne mer av det skitneste drivstoffet. Men Lauri Myllyvirta, sjefanalytiker for Center for Research on Energy and Clean Air, og en annen medforfatter av rapporten sa at det også kan være en oppside i at mange land – spesielt i Europa – ønsket å reformere energisystemene sine for å akselerere ren energi og understreke energieffektivisering.

Den svekkede etterspørselen i Kina dempet også utsiktene for en videre gjenoppliving av kull, la han til. Landets respons på den nåværende gjenoppblomstringen av Covid-19, og til den usikre globale økonomien, ville være avgjørende.

Kina har tatt i bruk mer ny kullkraft enn resten av verden til sammen siden COVID-19-pandemien begynte, men den kinesiske regjeringens planer om å øke den rene elektrisitetsproduksjonen innen 2025 bør bety å bruke mindre kull, selv om det bygges nye kullkraftverk der. Men byggingen av slike anlegg må kontrolleres mye strengere, ifølge rapporten, ellers kan økende overkapasitet skade landets overgang.

Globalt er det fortsatt mer enn 2400 kullkraftverk i 79 land, noe som gir en total kapasitet på nesten 2100 GW. Bare 170 anlegg er ikke dekket av en mulig utfasingsdato eller karbonnøytralitetsmål, men for få er planlagt å pensjonere seg i tide til å holde seg innenfor 1,5C.